'Nei, ikke se på meg slik ... jeg vil ikke få deg til å føle deg ukomfortabel. Ikke mer enn nødvendig. Du vet at denne videoen kan starte eller slutte med en imponerende skudd av Akropolis. Eller OL. Eller det blå vannet i Egeerhavet. Eller med folk miste jobbene sine og hjem. Eller andre sove i bittesmå kartong bokser. Eller andre kjøre luksuriøse biler. Men dette skal ikke skje. Fordi denne videoen ikke var gjort å imponere eller å sjokkere deg. Fordi disse ordene ikke er et skrik. De er en hvisken.
Jeg kan lese dette på engelsk, eller tysk, eller fransk, eller spansk eller portugisisk, eller. Men dette vil ikke skje. Fordi jeg ønsker å snakke med deg i mitt språk. På samme måte som jeg ville like å tenke i din. Uansett hvilket språk du snakker. På alle språk. Fordi de er alle vår. Fordi vi er alle europeiske borgere. Stolte mennesker. Og vi har rett til å være annerledes. Forutsatt at vi er fornøyd med alle grunnleggende rett til lykke. Folk i min generasjon. Og din generasjon. Uansett hva det er. Og uansett kjønn, eller religion, eller seksuelle preferanse og ambisjoner og drøm også. Fordi retten til å overleve, å arbeide, til optimisme, retten til å leve, i enhver forstand, er gjensidig.
Mine ord er en samtale for en gjensidig klem. Og en ærlig, en oppriktig, 'Jeg liker å se deg smile'. I årene som kommer. Det er hva europeisk integrering er. Nå er vår sjanse. Den såkalte 'apatisk Generation', «Generasjon Y», generering av deprivities, den 'skjerm generation', den melankolske generasjonen, 'tapte generasjon', kan være den første generasjonen i moderne historie som vil en dag resitere historien om drømmer om noe bedre. Og å gjøre det skje. Vi kan være den generasjonen. Det stolteste. Oss grekerne ble marsvin av nøysomhet. Fordi vi våget å implementere det. Og vi gjorde det. I papir. Og ennå vi dør. I livet. Nå våger vi å være marsvin av håp. For et mer rettferdig Europa. Med masse hardt arbeid. Med ærlighet. Sammen. Ikke la oss alene. Ikke vær redd for. Jeg vil og jeg kan bidra. Jeg kan bære den. Så lenge jeg har rett til å smile. Du?»